Smoltifisering og bruk av smoltverktøy

Figur 1: Grafen viser en serie på tre prøveuttak, med 20 fisk i hvert uttak. Her ser man et normalt smoltifiseringsforløp, hvor fisken gradvis øker produksjonen av sjøvannsATPase (gul kurve) frem mot utsett. Siste prøveuttak viser en jevn gruppe hvor alle individer regnes som sjøvannsdyktig, ettersom de har et høyere genuttrykk av sjøvannsATPase enn ferskvannsATPase.

En økende grad av storsmoltproduksjon observeres, og det kan bety nye utfordringer. En smolt er ikke bare en smolt. I et normalt smoltifiseringsforløp (figur 1) vil fisken gradvis bygge seg opp mer sjøvannsATPase frem mot utsett, til gruppen samlet sett har et høyere genuttrykk av sjøvannsATPase enn ferskvannsATPase, og dermed kan regnes som sjøvannsdyktig. I storsmoltproduksjon ses det ofte større variasjon blant individene og mindre synkrone grupper. Fisken vil gjerne smoltifisere lenge før utsett, og en påfølgende desmoltifisering (hvor fisken snur og forsøker å tilpasser seg ferskvann i stedet) vil skje. Dette kan gjentas flere ganger i løpet av tiden fisken står på land, og fører ofte til usynkrone grupper, med stor variasjon blant individene (figur 2). Dersom man er riktig uheldig kan fisken ha desmoltifisert ved panlagt utsett. Ved slik produksjon ser vi ofte innslag av sykdommen HSS, som kan gi høy dødelighet og dårlig prestasjon på land. Årsaken til HSS er ukjent, men antas å ha sammenheng med at fisken begynner å tilpasse seg et liv i sjøvann. Fisk i ferskvann er derfor i en fysiologisk ubalanse med miljøet som den oppholder seg i.

Figur 2: Grafen viser en serie på fem prøveuttak, med 20 fisk i hvert uttak. Ved uttak 1 var fisken 241 gram, og ved siste uttak var snittvekten 263. Her ser man en problematisk smoltifiseringsprosess, med stor variasjon i genuttrykk under samtlige prøveuttak. Dette anlegget brukte kun 24:0 lys som signal til fisken, og temperaturen var rundt 4 grader.Ved siste prøveuttak var det observert tegn til HSS, og dette samsvarte med våre resultater, ved tydelige «dykk» i uttrykket av sjøvannsATPase hos enkelte fisk.

Hva slags tiltak kan være nyttige?

For å motvirke spredning i smoltifisering kan et tiltak være å forlenge 12:12 lysperioden ved å starte tidligere på høsten og holde fisken der lenger ut på våren. Dette gjøres for å prøve å holde igjen fiskens smoltifiseringsprosess så lenge som mulig, slik at innslaget av HSS ikke tiltar mens det enda er lenge til utsett. Man kan også bufre vannet i karene med enten sjøvannsinntak eller kunstig oppsaltet vann, hvis anlegget har mulighet til det. Dette vil øke ledningsevnen og mengden ioner i vannet, noe som anses for å være positivt i forbindelse med HSS, selv om det alene ikke er nok å bufre med et par promille sjøvann for å få bukt med problematikken. Noen anlegg vil og benytte seg av saltfôr for å motvirke stor spredning i smoltifisering, og for å holde fisken lenger i smoltvinduet. I disse tilfellene er det derimot viktig å undersøke hva laveste temperatur kan være for at fôret fortsatt skal være av nytte.

Anbefaling ved bruk av SmoltVision som analyseverktøy

Vi anbefaler alltid minst 3 uttak per kar/gruppe, med minst 20 fisk i hvert uttak, slik at det skal være mulig å følge utviklingen. Fisken i prøveuttaket bør være representativ. Det første uttaket bør tas før smoltifiseringssignal gis, uavhengig om det er 24:0 lys, saltfôr eller økt salinitet. Uttak nummer 2 tas etter at fisken har stått en stund med sin «nye tilværelse», og uttak 3 bør tas i løpet av den siste uken før utsettsdatoen. Notér alltid ned avvikende funn, mistanke om sykdom eller endringer i miljøet, samt om fisken har fôr i mage/tarm om saltfôr benyttes. Dette vil hjelpe oss med å tyde resultatene på en mer presis måte.

Ettersom ingen anlegg er like, oppfordrer vi til å ta kontakt med en av våre erfarne smoltrådgivere for å få en personlig tilpasset uttaksplan for ditt anlegg.