Diagnostikktrender i 2022

Tallene representerer antall saker med påvisning eller mistanke (kun histopatologi) om oppgitte diagnoser. Prevalens er beregnet fra antall saker med påvisning eller mistanke i forhold til antall saker der relevante vev er undersøkt (histopatologi) eller antall påvisninger i forhold til antall bestilte analyser (PCR). Hovedfokus er på sykdommer som er unntatt meldeplikt, i tillegg til nye tilstander og agens hvor vi ser endringer, eller økende forekomst i norsk oppdrettsnæring.

Oppsummering

Av spesifikke sykdommer er kardiomyopatisyndrom (CMS) den mest frekvente histopatologiske diagnosen på laks i sjø fra prøvemateriale innsendt til PHARMAQ Analytiq i 2022. Dette er etterfulgt av nefrokalsinose, hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) og amøbegjellesykdom (AGD). Pasteurellose, yersiniose (Enteric redmouth disease (ERM), spironucleose og  mykobakteriose er blant øvrige sykdommer som har blitt påvist fra fisk i sjø i løpet av året .  

Tallene samsvarer godt med resultatene fra RT-PCR, hvor PRV og PMCV er virusene som forekommer hyppigst i innsendt materiale. Dette er etterfulgt av gjelleagens, hvor andelen positive saker holder seg relativt stabilt sammenlignet med fjoråret, og dominerende agens er  Branchiomonas cysticola, Paramoeba perurans (AGD), salmon gill poxvirus og Paranucleospora theridion.  

Figur 1. Figuren viser frekvens av  histopatologiske påvisninger eller mistanker for noen av de vanligste sykdommene.

Gjelle

AGD, B. cysticola (en av flere bakterier som kan danne epiteliocyster) og P. theridion er de gjellepatogene agens det hyppigst blir analysert for ved PCR fra gjelleprøver. Disse regnes som svært utbredt på Sør-Vestlandet og har høy prevalens fra Agder til Trøndelag, med ingen (AGD) eller få påvisninger nord for Trøndelag. Branchiomonas cysticola og P. theridion kan forekomme hos både syk og frisk fisk slik at histologifunn og PCR-resultater ofte ikke harmonerer. Vi ser at det kan være stor forskjell i gjelleskader hos fisk med den samme relative patogenmengde påvist med PCR, og studier har blant annet vist at det ikke blir sett noen sammenheng mellom påvisning av B. cysticola og gjelle-relatert dødelighet eller gjellepatologi (Risikofaktorer, indikatorer og strategisk håndtering av gjellelidelser hos atlantisk laks (GILLRISK) (fhf.no)). 

Lamellære karskader (blødninger og tromber) er et av de hyppigste histopatologiske funnene vi ser i gjeller. Lamellære karskader er uspesifikke forandringer med uklart årsaksforhold, men som ofte assosieres med:  

Figur 2. RT-PCR. Oversikt over AGD-påvisninger viser sterk årstidsavhengig variasjon.

Figur 3. Histologi. Prevalens av AGD. Histopatologiske forandringer for AGD er ikke påvist i perioden vår/tidlig sommer, og viser økning av AGD-forandringer først i september.

Figur 4. Histologibilde av gjeller fra laks med AGD. Det ses hyperplasi og sammenvoksinger av lameller på den ene siden av filamentet (markert med målestrek), og det ses amøber (sirklet inn) assosiert med de karakteristiske forandringene. Bar = 300 µm.

Figur 5. Histologi. Det ble registrert lamellære karskader i histologiprøver sendt inn til oss fra alle fylker året rundt, med en liten økning i høstmånedene. Mulige årsaker til denne økningen kan være: «gjellesesong», økning i håndteringsoperasjoner som feks. lusebehandling og AGD-behandling, oppblomstring av alger, maneter og zooplankton og/eller økt begroing av nøter.

Figur 6. Histologibilde av gjeller med tallrike akutte, lamellære karskader. Bar = 600 µm.

Hjerte - CMS og HSMB

Kardiomyopatisyndrom (CMS) og hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) er velkjente alvorlige virusassosierte hjertesykdommer. Sykdommene er blant de vanligste sykdommene vi finner i vårt histopatologimateriale og blir påvist gjennom hele året.  

Figur 7. Histologi, prevalens for påvisning eller mistanke om CMS  per måned.

Figur 8. Histologi. Prevalens for påvisning eller mistanke om HSMB per måned.

Myokarddegenerasjon

Vi har i senere tid sett en økning i forekomsten av en spesiell histologisk forandring i hjertet hos laks (og regnbueørret). Forandringen er lokalisert i den kompakte hjertemuskulaturen der vi observerer lysere områder med degenerert/skadet hjertemuskulatur i områdene rundt forgreninger av koronararteriene som forsyner denne delen av hjertet med oksygenrikt blod. Typisk sykehistorie i slike tilfeller er at fisken har vært utsatt for stress, eksempelvis håndtering, behandling, transport eller brå temperaturforandringer.

Vi har registrert flere tilfeller av myokarddegenerasjon hver måned. Inntrykket er at forekomsten øker, og at tilstanden ofte assosieres med stress-situasjoner for fisken.  

Figur 9. Bildene viser vevssnitt fra hjerte fra laks. Det sees lysere områder med myokarddegenerasjon rundt forgreninger av koronararterier (koronarkarene er merket med *).

Hjertepigg

En annen hjerterelatert histopatologisk forandring vi har sett økende forekomst av de siste årene er et fenomen vi har kalt «hjertepiggen». Det dreier seg om en piggformet beinstruktur som ligger i underkant av hjertehulen hos yngel. Av og til vokser denne piggen opp mot hjertehulen og presser på hjertet og fører til en større elle mindre innbuktning av hjerteveggen. Hos stor laks er den kompakte hjertemuskulaturen i dette området ofte fortykket, og det er ofte betennelse i hjertets ytre hinne (epikarditt) i dette området. Årsaken til at hjertepiggen i noen tilfeller ser ut til å irritere hjertet, vet man ikke, men det kan være et resultat av misforhold mellom vekst i hjerte og skjelett.

Tilstanden ble påvist i flere saker i 2022, men forekomsten er ikke fullstendig kartlagt.

Figur 10. Bildet viser vevssnitt fra hjerte fra lakseyngel. Pilen peker på en bruskpigg («hjertepigg») som presser på hjertet og gir en innbuktning i hjertemuskulaturen. H = hjertet.

Sår

Sårproblematikk er et helse- og velferdsproblem som fører til betydelige tap ved forhøyet dødelighet under produksjon eller nedklassifisering ved utslakting. Sårutfordringene kan variere i løpet av produksjonen med utsettsrelaterte sårutbrudd på fallende eller lave temperaturer, utbrudd etter avlusning eller andre håndteringer og spontanutbrudd uten kjente årsaker.

Utvikling av sår er et typisk høst- og vinterproblem, men kan forekomme hele året. Det påvises ofte et bredt spekter av bakterielle agens i sårfisken, både klassisk og variant Moritella viscosa, Tenacibaculum spp., (Tenacibaculum finnmarkense dominerer hos sjøsatt laksefisk), og kombinasjoner av ovennevnte i tillegg til ulike vibriobakterier.

Vintersesongen 2022 var preget av mange tilfeller av alvorlig sårproblematikk. Nytt fra denne sesongen, var en markant økning av en «ny» variant, en ikke-viskøs klassisk M. viscosa. Tidligere år har variant M. viscosa vært dominerende, mens det denne vinteren har vært den ikke-viskøse klassiske typen som har dominert. Som følge av kompliserte årsaksforhold, er det viktig å kartlegge hvilken type M. viscosa som er til stede.

Figur 11. Histologi. Frekvens av saker med påvisning eller mistanke om sår i forhold til totalt antall prøver som inneholder hud per måned.

I PHARMAQ Analytiq sitt histologisk undersøkte materiale fra 2022 påvises bakterier i de fleste av sakene med sår.

Ved bakteriologisk undersøkelse ble det registrert klassisk ikke-viskøs M. viscosa i 74% av alle saker hvor bakterien var til stede, mens 46% av sakene hadde variante typer M. viscosa. I 30% av sakene var det funn av både klassisk og variant M. viscosa. Tenacibaculum finnmarkense er dominerende i saker hvor Tenacibaculum spp. er til stede.

Figur 12. Mikrobiologi. Antall saker med funn av M.viscosa og Tenacibaculum spp.

Figur 13. Mikrobiologi. Fordeling av antall saker med funn av Moritella viscosa, klassisk eller variant.

Figur 14. Mikrobiologi Antall saker med funn av Tenacibaclum spp., inkludert saker med  bekreftet T. Finnmarkense.

Figur 15. Utstryk av to varianter av M. viscosa på blodagar m/salt (BAS), øverst i bildet klassisk ikke-viskøs og under variant type M. viscosa.

Mykobakteriose

Mykobakteriose ble påvist ved histopatologi i to innsendelser fra én landlokalitet og  én sjølokalitet på vestlandet  i 2022. Histopatologisk sees karakteristiske betennelsesforandringer i ett eller flere indre organer (nyre, lever, milt, hjerte og gjeller), med immunhistokjemisk påvisning av Mycobacterium sp.  Det var også mistanke om mykobakteriose i fem innsendelser, alle fra ulike lokaliteter (tre i Vestland, én i Trøndelag og én i Troms og Finnmark). Fire av innsendelsene var fra sjøanlegg og én fra landanlegg. Mistanken var på grunnlag av typiske histopatologiske forandringer og påvisning av syrefaste stavbakterier.

I tillegg ble Mycobacterium sp. påvist ved mikrobiologisk analyse (uten parallelle histologiprøver) i seks saker (fire fra Vestland og to fra Rogaland). I sakene fra Rogaland ble bakteriene artsbestemt til M. salmoniphilum. Mycobacterium salmoniphilum er den eneste arten av mykobakterier som er påvist i forbindelse med sykdom hos laks i Norge.

Pasteurellose

Det ble registrert  20  mistanker om  pasterurellose i histologiprøver fra laks i sjø hos PHARMAQ Analytiq i 2022. Disse sakene gjaldt prøver fra  vestlandet. Pasteurella sp. ble påvist med PCR i 39 saker i 2022. Ved mikrobiologisk undersøkelse ble det påvist Pasteurella sp. i 33 saker.

Pasteurellose hos laks i sjø er en viktig årsak til tap på enkelte anlegg. Histopatologiske funn består av betennelse og slanke, stavformede bakterier i blodbanen i flere vev som i gjellelameller, pseudobrankie, øye, hud og indre organer.

Figur 16. Bildet viser typiske histopathologiske funn ved pasteurellose i gjeller. Det er rikelig med stavformede bakterier i blodbanen i lamellkar.

Yersiniose

I vårt materiale var det ti saker med histopatologiske forandringer forenlig med yersiniose fra uvaksinert laks i sjø i 2022 og 28 saker med påvisning ved PCR. Yersiniose ble påvist oftest i Trøndelag og Vestland fylker. Antallet påvisninger tilsvarer det vi har sett tidligere år, men infeksjonen påvises nå i nye områder på uvaksinert fisk. Fra mikrobiologi ble det påvist Yersinia ruckeri i 29 saker i løpet av året.

Spironukleose

Systemisk infeksjon med flagellater morfologisk forenlig med Spironucleus sp. ble påvist ved histopatologi i åtte forskjellige innsendelser fra sjølokaliteter i Troms og Finnmark fylke i 2022. Smitten stammer fra infisert settefisk, som ble satt ut i sjø.

Histopatologisk fantes det i flere av de undersøkte fiskene pæreformede encellede parasitter som var assosiert med nekrose og varierende grad av betennelse i lever, skjelettmuskel, epikard, bulbus arteriosus, gjellevev og pseudobrankie. I gjellevev fra én av innsendelsene fantes rikelig forekomst av parasittene i blodkar.

I én innsendelse med prøvetatt rognkjeks ble det funnet tilsvarende parasitter i blodkar i flere organer ved histologisk undersøkelse. I rognkjeksen ble det ellers påvist lite forandringer som kunne knyttes til infeksjonen. Sekvensering viser at det var samme parasitt i rognkjeksen som den som ble påvist på laks.

Sykdomsutbrudd hos laks grunnet spironukleose er sjeldent, og det er første gang siden påvisning i Finnmark i 2007 at vi påviser denne sykdommen.

Figur 17. Histologisk snitt av hjerte som viser betennelse og parasitter (liten pil) i epikard (stor pil). Bar = 80 µm