Histopatologiåret 2021

Oppsummert fra 2021 ser vi at det hyppigst forekommer følgende tilstander: 

• Gjelleskade/karskader
• Nefrokalsinose
• Uspesifikk gjellebetennelse
• Hjertebetennelse
• Påvist/mistanke om systemisk bakterieinfeksjon

Gjelleskade og karskader i gjelle er forandringer som oftest sees hos matfisk. Selv om forandringene er uspesifikke og kan ha flere ulike årsaker, mistenkes det ofte at de skyldes skade fra vannbårent materiale som f.eks. plankton, maneter eller partikler. Ikke-medikamentall avlusning har også i noen studier gitt karskader.

Bilde: Gjellevev fra laks med flere karskader merket med pil, lamellære tromber omgitt av svak vevsreaksjon.

Uspesifikk gjellebetennelse er en betegnelse som brukes når gjellebetennelsen ikke kan settes i sammenheng med et konkret agens eller andre spesifikke årsaker. Forandringene er ofte milde og har da trolig liten betydning for fiskens helse. Likevel ser vi fra tid til annen også tilfeller av alvorlig uspesifikk gjellebetennelse. Det er vanlig å påvise gjelleagens som Branchiomonas cysticola, Paranucleospora theridion og Salmon Gill Poxvirus. Betydningen til disse agensene er ikke fullt ut kartlagt, men vi har pågående prosjektarbeid som vi håper vil gi oss bedre innsikt i ubesvarte spørsmål rundt gjellehelse.

Nefrokalsinose er et av de vanligste funnene hos settefisk og sees ofte i sammenheng med, eller i etterkant av hemoragisk smoltsyndrom (HSS). Årsaksforholdene er delvis ukjente og trolig sammensatte, men vannkvalitet inkludert CO₂ nivåer samt andre produksjonsforhold antas å ha en betydning. Pharmaq Analytiq er involvert i flere prosjekter, og samarbeider med kunder for å lære mer om denne problemstillingen.

Betennelse i hjerte er en av de mest hyppige histopatologiske forandringene observert i 2021. Forandringene skyldes oftest kardiomyopatisyndrom (CMS), hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) eller pankreassykdom (PD).  Ut i fra utseende og hvilke deler av hjertet som er involvert, vil en erfaren histopatolog ofte kunne skille på CMS, HSMB og PD. I saker der det mistenkes flere årsaker, eller i milde tilfeller er det spesielt nyttig å se histopatologifunnene i sammenheng med PCR-resultater.

Systemisk bakterieinfeksjon skyldes bakterier i blodbanen. Tilstanden kan oppstå ved spredning av bakterier fra hudsår eller fra en annen, ofte ukjent inngangsport (som ved yersiniose eller pasteurellose). Moritella viscosa kan gi systemisk bakterieinfeksjon både ved spredning fra sår og fra andre, som regel ukjente, inngangsporter.  I noen tilfeller av systemisk bakterieinfeksjon kan man observere bakteriene histopatologisk i blodbanen, men ofte ser man kun forandringer i vevet som indikerer tilstanden  (f.eks. blødninger i indre organer) uten at bakterier sikkert kan påvises. I tilfeller der man mistenker systemisk bakterieinfeksjon er det svært nyttig å ha korresponderende PCR og/eller mikrobiologiprøver tilgjengelig i tillegg til histologiprøver.

Avslutningsvis vil vi på generelt grunnlag anbefale at det alltid tas ut parallelle PCR-prøver til histologiprøver. Dersom det skulle oppstå mistanke om meldepliktig sykdom, vil man enkelt og raskt få avklart om forandringene skyldes meldepliktig agens eller ikke. Vi er behjelpelig med kostnadsfri lagring av prøver til dette formålet.