Ny smoltsesong

Produksjon av høstsmolt – fra tradisjon til moderne teknologi

Tradisjonelt har høstsmolten vært en 0-åring-produksjon, som innebærer en mer intensiv produksjonssyklus, med kortere tid i anlegget for fisken, og mindre marginer for å få fisken godt smoltifisert. I dagens produksjon av smolt, som i hovedsak baserer seg på bruk av resirkuleringsteknologi (RAS), er disse skillene mellom produksjonssesongene mer visket ut, og det er dermed mindre forskjell mellom 0-åring og 1-åring produksjonen.

Forskjeller mellom høst- og vårsmolt i ulike anleggstyper

Det er likevel en del som fortsatt produserer smolt i gjennomstrømningsanlegg, og for disse har høstfisken ofte blitt sett på som en lettere gruppe å smoltifisere enn vårfisken. Dette på grunn av at fisken ofte er mindre av størrelse enn vårfisken, og dermed lettere å styre med lys, temperatur og salinitet. I tillegg er det mindre problemer med hemorragisk smoltsyndrom (HSS) som følge av kortere produksjonstid, en kjent faktor som kan påvirke smoltifiseringsprosessen.

SmoltVision – et presist verktøy for smoltstatus

Det er mange faktorer som kan påvirke smoltifiseringsprosessen, og det er derfor viktig å bruke gode verktøy som gir presise svar på smoltstatus til fisken. SmoltVision analyserer både ferskvannsATPase og sjøvannsATPase, som gir et grundig svar på hvordan smoltifiseringsprosessen utvikler seg, både på individnivå og på gruppenivå. I tillegg vil kofaktor kunne gi tilleggsinformasjon om underliggende faktorer som kan irritere eller påvirke gjellene negativt, som for eksempel gjellerelaterte agens, eller vannkvalitet.

Eksempel 1: Smoltifisering i RAS-anlegg

Figur 1: Grafen viser den prosentvise fordelingen av ferskvannsATPase (blå), sjøvannsATPase (gul) og kofaktor (rød) for hvert individ i prøveuttaket. Resultatene viser at gruppen samlet sett har et høyt nivå av sjøvannsATPase ved start av prøveserien, og at den samler seg på et jevnt og høyt uttrykk av sjøvannsATPase ved siste prøveuttak.

Eksempelet i Figur 1 viser et vanlig smoltifiseringsforløp for høstfisk i RAS-anlegg. Fiskegruppen har en snittvekt på 200 g ved utsett. Fisken har gått på kontinuerlig 24:0 lys på 12,5°C, med en jevn salinitet på 3 ppt. Fisken har i tillegg fått smoltifiseringsfôr siste måneden før utsett. SmoltVision resultatene viser at gruppen allerede er kommet godt i gang med smoltifiseringsprosessen på første prøveuttak, med flere sjøvannsdyktige individer, men med en del spredning i gruppen. Andre prøveuttak i serien er tatt samtidig som det ble introdusert smoltifiseringsfôr, og en ser at mengden sjøvannsATPase har økt jevnt over i gruppen, og at variasjonen i sjøvannstoleranse er redusert. Siste prøveuttak viser et jevnt og høyt sjøvannsATPase uttrykk hos alle individer i prøveuttaket, og at gruppen nå regnes som sjøvannsdyktig og klar for utsett.

Utfordringer med høstsmolt i gjennomstrømningsanlegg

Høstsmolten kan være utfordrende for gjennomstrømningsanlegg, spesielt i perioder med tørke og varmt vær, som gjør at vanntilgangen er redusert. Dette kan føre til høye vanntemperaturer, noe som igjen påvirker appetitten til fisken og smoltifiseringsprosessen. Dette, i kombinasjon med høy biomasse, utgjør også en risiko for høye CO₂-nivåer i karet, noe som også kan påvirke smoltifiseringsprosessen ved å hemme uttrykket av sjøvannsATPase.

Eksempel 2: Temperaturstress i Vestlandsanlegg

Figur 2: Grafen viser at gruppen har et tydelig dominerende uttrykk av ferskvannsATPase ved første prøveuttak, og at dette ytterligere øker ved andre prøveuttak, noe som er motsatt av det en forventer når fisken har startet smoltifiseringsprosessen, men som kan skje ved forstyrrelser av smoltifiseringsprosessen, f.eks. høy temperatur, høy CO₂ , eller sykdom.

I eksempelet i Figur 2 ser vi et gjennomstrømningsanlegg fra Vestlandet som slet med høye temperaturer på opp mot 18°C mot slutten av smoltifiseringsperioden, som førte til en utfordrende smoltifisering. Anlegget har utekar og bruker naturlig lys. Temperaturen i prøvetakingsperioden lå på mellom 15,7°C og 17,5°C. Fisken fikk saltfôr for å synkronisere den og samle den i smoltvinduet, men den høye temperaturen gjorde at appetitten til fisken droppet, og en fikk dermed ikke utnyttet saltstimuliet fra fôret. Fisken hadde en smoltindeks på 4,0 og så morfologisk klar ut til å bli sjøsatt. Det er tydelig dominerende uttrykk av ferskvannsATPase på første prøveuttak, som øker ytterligere samtidig som temperaturen stiger mot siste prøveuttak.

SmoltVision som beslutningsverktøy

SmoltVision brukes i dag som et verktøy både for å dokumentere smoltstatus til fisken før utsett, slik at de som kjøper eller mottar fisken kan være trygg på at fisken er sjøvannsdyktig og klar for et liv i sjø, men også som et verktøy for å forbedre og optimalisere smoltifiseringsprosessen i mer utfordrende produksjonsforløp. For eksempel ved introduksjon av endringer i form av ny teknologi eller utstyr. Små endringer i produksjonen kan spille inn på, og påvirke smoltifiseringsprosessen, og det er derfor viktig å ha gode analyser, som sammen med informasjon om fiskens atferd, morfologi og andre parametere, utgjør et grundig beslutningsgrunnlag for å finne best mulig tidspunkt for utsett i sjø.

Kontaktinformasjon

Hvis du ønsker å høre mer om SmoltVision og hvordan den kan bidra til bedre innsikt i din smoltproduksjon, ta gjerne kontakt med vår smoltansvarlig, Elise Hjelle.