Til innhold

Slik forbereder du deg på vintersesongen: Fokus på sår og mikrobiologi hos oppdrettsfisk

 

Når sjøtemperaturen synker om vinteren, øker risikoen for sårutvikling hos oppdrettsfisk. God overvåkning og riktige prøverutiner er avgjørende for å oppdage og håndtere bakterielle sårproblemer tidlig. Her får du oversikt over de viktigste bakteriene, anbefalte rutiner for prøvetaking og innsending, samt tips om videre analyser.

Text module

Hvorfor øker risikoen for sår om vinteren?

Lavere vanntemperaturer gir økt forekomst av sår hos oppdrettsfisk. Dette skyldes at bakterier trives under slike forhold, og fisken kan bli mer mottakelig for infeksjoner.

Text module

Hvilke bakterier gir størst utfordringer?

De vanligste sårbakteriene er fortsatt Moritella viscosa og Tenacibaculum finnmarkense. Andre bakterier, som Aliivibrio wodanis og ulike Vibrio-arter, kan også bidra til sykdomsbildet.

  • I sårsesongen 24/25 dominerte klassisk ikke-viskøse og variante isolater av M. viscosa.
  • I omtrent 30 % av innsendte saker ble det påvist blandingsinfeksjoner med ulike varianter av M. viscosa, enten hos samme individ eller mellom individer fra samme innsending.
  • Sammensetningen av bakterier kan endre seg raskt, derfor er jevnlig overvåkning viktig.

 

Text module

Slik tar du prøver for sårutredning

For å kartlegge sårproblemer best mulig, anbefaler vi mikrobiologisk analyse. Dette gir oversikt over hvilke bakterier som er til stede, og isolatene kan videre karakteriseres med flere metoder.

Våre anbefalinger:

  • Ta prøver fra både sår og nyre fra 5 fisk med sår.
  • Prøver fra både sår og nyre gir oversikt over om det er en lokal sårinfeksjon (f.eks. etter mekaniske skader eller manetangrep) eller en systemisk infeksjon (bakterier i indre organer).

To prøvetyper kan benyttes:

  1. Utstryk på agarskål
    • Sår i ferskvann: blodagar (BA) og Ordals medium (OM)
    • Sår i sjø: blodagar med 2 % NaCl (BAS) og marinagar (MA)

  2. Vevsprøver på MicrobeVision
    • Vevsprøver har begrenset holdbarhet og må sendes raskest mulig.
    • Prøvene må være mottatt på laboratoriet innen 48–72 timer etter uttak.
    • Hvis dette ikke er mulig, anbefales utstryk på skåler.
    • Moritella viscosa og Tenacibaculum finnmarkense er spesielt sensitive for romtemperatur, så oppbevar både skåler og vev kaldt.

Andre analysemetoder:

  • Histologi og PCR kan brukes i tillegg til mikrobiologi.
    • PCR kan påvise spesifikke bakterier.
    • Histopatologi kan avdekke andre sykdommer som svekker fisken.
    • Noen bakterier (f.eks. Tenacibaculum-arter) er vanskelige å dyrke, men kan sees i histologiske prøver.
    • Andre bakterier (som M. viscosa og A. wodanis) er lettere å dyrke enn å påvise med histopatologi.
Text module

Innsending av prøver

  • Se våre uttaksveiledere for analysetjenestene.
  • Videoer av prøvetaking finner du i kundeportalen iWISE.
  • Registrer prøvene elektronisk før innsending for rask og smidig håndtering.

Har du spørsmål om prøvetaking eller bakterier?
Kontakt din kundekontakt eller ansvarlig for mikrobiologi, Hege Hellberg.

Text module

Fakta: Karakterisering av Moritella viscosa

  • Det finnes flere metoder for å karakterisere M. viscosa.
  • Pharmaq Analytiq benytter visuell undersøkelse og PCR-analyser for å skille mellom viskøse og ikke-viskøse, samt klassiske og varianter isolater av bakterien.
  • Veterinærinstituttet har utviklet en MLVA-analyse for M. viscosa, som gjør det mulig å kartlegge genetisk slektskap mellom ulike isolater og identifisere klonalkomplekser tilpasset ulike fiskearter.
  • MLVA-analysen skiller ikke mellom fenotypiske ulikheter, som viskøse eller ikke-viskøse isolater.

Les mer om de ulike metodene for karakterisering av M. viscosa i denne artikkelen: Karakterisering av Moritella viscosa