Uttaksanbefalinger for sår

Det har de siste årene vært en utvikling i forekomsten av Moritella viscosa isolater i felt. I fjor vinter fant man hovedsakelig variant og klassisk ikke-viskøs M. viscosa, mens det kun i få tilfeller ble funnet klassisk viskøse isolater. Ved hjelp av serologiske undersøkelser har man sett at de variante og klassisk ikke-viskøse isolatene er serologisk like, men at de skiller seg fra de klassiske viskøse isolatene.

For å kartlegge sårproblemer bør både histologi, mikrobiologi og PCR benyttes. Vi anbefaler prøver både fra sår og nyre for å kartlegge om det er en lokal sårinfeksjon eller om bakteriene også finnes i indre organer (systemisk infeksjon).

Noen bakterier (f.eks Tenacibaculum-arter) kan være vanskelige å dyrke, men vil kunne sees i histologiske prøver, mens andre bakterier(som Moritella viscosa og Aliivibrio wodanis) kan være vanskelige å påvise med histopatologi, men lettere å dyrke på agarskåler.

Ved mistanke om Moritella viscosa og Tenacibaculum sp. er det viktig at prøvene holdes kjølige etter prøvetakning helt frem til mottak på lab. Disse bakteriene dør raskt ved romtemperatur.

Histologi

For histologisk undersøkelse av sår er det anbefalt å prøveta fra utkanten av såret med både normal hud og sårvev. Se veileder her >

Mikrobiologi

Noen bakterier trives best i overgangen mellom frisk og sykt vev, og det anbefales derfor å prøveta fra sårkanten. Utfyllende veileder finner du her > 

Sår i ferskvann – så ut på blodagar (BA) og Ordals medium (OM) eller bruk MicrobeVision – Rør m/transportmedium for uttak av vev.

Sår i sjøvann – så ut på blodagar m/2% NaCl (BAS) og marinagar (MA) eller bruk MicrobeVision – Rør m/transportmedium for uttak av vev.

Dersom det tas ut vevsprøver med MicrobeVision er det svært viktig å sørge for at prøvene er mottatt på lab innen 48 timer etter prøvetakning. Utover 48 timer er det stor risiko for at miljøbakterier tar overhånd, og at evt sårbakterier ikke er levedyktige for oppdyrkning på lab.

Se vår veileder her >

PCR

Ta ut prøve fra sårkanten og fra nyre (eller milt). Merk at PCR er godt egnet for påvisning av bakterier som er tilstede, men er mindre egnet til subtyping av sårbakterier. Til utredning og karakterstikk av sår er det anbefalt med klassisk mikrobiologi.

Se vår veileder her >